7 Skadebehandling og førstehjelp
Idrettsskader
Vi deler skader som kan oppstå i forbindelse med idrettsaktiviteter, lek og andre bevegelsesaktiviteter, inn i fire hovedgrupper: akutte skader, belastningsskader, småskader og alvorlige skader.
Vi deler idrettsskader inn i følgende hovedgrupper:
- akutte skader
- belastningsskader
- småskader
- alvorlige skader
Akutte skader
En akutt skade oppstår plutselig og kan være en strekkskade eller en støtskade. Både ved strekkskader og ved støtskader blir celler og blodårer ødelagt. Det fører til en betennelsesreaksjon som gir smerte, hevelse, varme, rødme og nedsatt funksjon i det skadde området.
En akutt skade oppstår plutselig. Det kan være en støtskade eller en strekkskade.
Du spiller volleyball og utfører en vellykket smash. Idet du lander, får du plutselig veldig vondt på yttersiden av ankelen. Du legger deg ned og vrir deg i smerte. Overtråkk i ankelen er den vanligste strekkskaden og oppstår når du vrikker foten, for eksempel under en landing etter en smash i volleyball. Som regel er det leddbåndene på yttersiden av ankelen som blir skadd. Strekkskader kan ramme både leddbånd, muskelfibrer og sener.
Hver eneste dag behandler norske legesentre og sykehus ca. 450 overtråkk i ankelen.
I kneet er både sideleddbåndene og korsbåndene utsatt for skader. Ved slike skader må utøveren noen ganger opereres for så å bruke en periode på å trene seg opp igjen. Korsbåndskader kan i verste fall føre til at utøveren må gi seg med aktiv idrett.
Du har kanskje sett noen av verdens beste sprintere plutselig stanse opp og ikke være i stand til å fullføre løpet. Det skyldes ofte avrevne muskelfibrer i baksidemuskulaturen på låret. Ved kortvarige maksimale anstrengelser er også sener utsatt for skader. Avrevne hælsener forekommer både i lagidretter som basketball og innebandy og i individuelle idretter som friidrett og alpint.
Støtskader kan ramme forskjellige kroppsdeler. Støt mot forsidemuskulaturen på låret (lårhøne) kan forekomme i lagidretter som håndball og fotball. I fotball kan også spark mot leggen føre til støtskader, mens håndballspillere kan skade albuer eller knær som følge av støt mot golvet.
Førstehjelp ved akutte skader
Det er viktig at førstehjelpen kommer raskt i gang, og at den er enkel å gjennomføre. Vi gir samme førstehjelp for støtskader som for strekkskader. I dag tar vi utgangspunkt i forkortelsen PRICE når vi skal dempe betennelsesreaksjonen ved akutte skader. Hvis du lærer deg hva de ulike bokstavene står for, vil du være i stand til å gi riktig førstehjelp ved akutte skader. Behandlingen reduserer blødningen og hevelsen og reduserer smertene. Riktig behandling gjør at skadetida blir kortere.
Det er viktig at førstehjelpen kommer raskt i gang, og at PRICE-prinsippet brukes.
PRICE
- P står for protection, det vil si beskyttelse: Beskytt det skadde området mot ytterligere skade.
- R står for rest, det vil si ro: Hold skadestedet og kroppen i ro.
- I står for ice, det vil si is: Kjøl ned skadestedet.
- C står for compression, det vil si kompresjon: Legg trykkbandasje på skadestedet.
- E står for elevation, det vil si heving: Hev skadestedet til brysthøyde.
Nedkjølingen bør vare ca. 15 minutter og gjentas annenhver time. Isposer bør ikke legges direkte på huden. Mange tror det er nok å kjøle ned skadestedet med en ispose, men det er enda viktigere med kompresjon ved hjelp av elastisk bandasje.
Vi kaller bruk av PRICE for PRICE-prinsippet.
Forebygging av akutte skader
Det er nesten umulig å helgardere seg mot å bli skadd. Likevel viser forskning at skadeforebyggende trening har stor effekt. Nedenfor gir vi deg noen tips om tiltak som kan redusere risikoen for å få en akutt skade.
For å forebygge akutte skader bør du
- varme godt opp før aktiviteter med mange spurter og retningsforandringer
- trene utholdenhet, styrke og bevegelighet regelmessig
- forbedre koordinasjonsevnen ved blant annet å drive balansetrening på vippebrett og balansematte
- bruke beskyttelsesutstyr som er påbudt eller anbefalt i den aktuelle idretten, for eksempel hjelm, tannbeskytter, leggskinne, knebeskytter, albuebeskytter og håndleddbeskytter
På neste side viser vi noen eksempler på balanse- og styrkeøvelser som kan være nyttige i skadeforebyggende trening. I tillegg til å gi koordinasjonstrening er balanseøvelser viktige for å forebygge korsbåndskader i kneet og overtråkk i ankelen.
Balanseøvelser | |
Bruk balansepute
|
Bruk benk med den smale siden opp
|
Enkelte idrettsskader skyldes at det er store forskjeller i muskelstyrken på ulike sider av et ledd. I låret er som regel knestrekkerne på framsiden mye sterkere enn knebøyerne på baksiden. Dette kan gi økt risiko for strekkskader både i leddbånd og muskler. På samme måte er ofte musklene på baksiden av skulderen, for eksempel kappemuskelen, langt svakere enn brystmuskelen på framsiden. Dette kan være en medvirkende årsak til skader i arm og skulder. Trening av baksidemuskler som kappemuskelen og ryggstrekkerne vil også bidra til en god kroppsholdning.
Styrkeøvelser som stiller krav til både styrke og koordinasjon, har blitt en viktig del av den skadeforebyggende treningen. Slike øvelser trener viktig korsettmuskulatur på framsiden, baksiden og siden av kroppen. Øvelsene er utfordrende, og det er viktig å utføre dem på en kontrollert måte. Begynn med få repetisjoner og øk antallet etter hvert som du blir sterkere.
Virkning | Øvelse 1 | Øvelse 2 | Øvelse 3 |
|
S63 |
S19 |
S24 |
Trene korsettmusklene på framsiden av kroppen | S38 |
S39 |
S40 |
Trene korsettmusklene på baksiden av kroppen | S26 |
S28 |
S29 |
Trene korsettmusklene på siden av kroppen | S43 |
S44 |
S47 |
Belastningsskader
Både i idretten og i arbeidslivet har omfanget av belastningsskader økt i de siste årene. Summen av mange små belastninger kan føre til en belastningsskade. I idretten dreier det seg ofte om feilbelastninger som kan oppstå blant annet ved ensidig trening og stor treningsbelastning. Ensidig og monotont arbeid i yrkeslivet kan også føre til belastningsskader. I og med at smertene kommer snikende og gradvis, er det mange som lar være å ta hensyn til de første symptomene. Det kan straffe seg og fører ofte til at skaden blir langvarig.
En belastningsskade utvikler seg gradvis og er resultatet av mange små belastninger.
Beinhinnebetennelse i leggen er et eksempel på en typisk belastningsskade i idretten. Du får smerter på framsiden og på innsiden av den nedre delen av leggen. Årsaken er ofte mye løping på hardt underlag ute eller inne. Smerter i hælsenen på baksiden av leggen er også en vanlig belastningsskade. Etter kasttrening i friidrett eller håndball kan det oppstå smerter i senefester i skulderen. Treningsmengden har økt i mange idretter, også i barne- og ungdomsidretten. Mye tyder på at enkelte akutte skader oppstår fordi bindevev i sener og leddbånd tåler mindre på grunn av overbelastning.
Det er vanlig å beskrive hovedårsaken til belastningsskader i idretten slik: for mye, for ofte, for fort og med for lite hvile.
Behandling av belastningsskader
En kombinasjon av nedkjøling og varmebehandling er vanlig i behandlingen av belastningsskader. Mange benytter en varmebandasje under treningen og iser ned skaden rett etter at treningen er avsluttet. Fysikalsk behandling med forskjellige former for elektrisk stimulering, for eksempel strøm, laser, ultralyd og trykkbølgebehandling, kan også være nødvendig. Du kan som regel fortsette å trene, men du må redusere treningsmengden og unngå smerte. Det er viktig å forsøke å avlaste den kroppsdelen som er utsatt for en belastningsskade. Det kan du oppnå ved å justere treningsformer, øvelser, skotøy og underlag. Når det gjelder beinhinnebetennelse og andre belastningsskader i beina, kan vanlig løping erstattes med svømming, løping i vann eller sykling.
Forebygging av belastningsskader
Variert trening med vekt på grunnleggende egenskaper som koordinasjon, styrke, bevegelighet og utholdenhet ser ut til å være viktig for å forebygge både akutte skader og belastningsskader.
For å forebygge belastningsskader bør du derfor
- øke treningsbelastningen gradvis
- avslutte treningsøktene med rolig jogging og uttøyning
- drive løpetrening på mykt underlag som grusveier og skogsterreng
- bruke sko med god støtdemping på hardt underlag
Småskader
Dersom du har fått et skrubbsår, er det viktig å rense såret med desinfiserende væske og dekke til med steril kompress for å unngå betennelse. Sår som ikke væsker, bør få luft. På den måten gror såret raskere. Gnagsår oppstår så å si alltid fordi det ikke er tatt gode nok forholdsregler ved bruk av nye sko eller støvler. Bruk tid på å gå inn nye sko og legg merke til hvor skoen gir et ubehagelig trykk mot foten. Det er lurt å dekke til ømme og røde punkter med skumgummi, plaster, teip eller spesialprodukter for å hindre at gnagsår utvikler seg.
Hvis du begynner å blø neseblod, skal du først snyte deg. For at blødningen skal stanse, må du holde et fast grep rundt den myke delen av nesen i over tre minutter. Hold hodet i normal stilling.
Førstehjelp ved alvorlige skader
Det er først og fremst skader på indre organer, hodeskader, ryggskader og bruddskader som blir betraktet som alvorlige. I idrett kan det forekomme sammenstøt eller fall som fører til hjernerystelse og bevisstløshet. Dersom en person er bevisstløs, men puster, må vi først kontrollere at han eller hun puster regelmessig i ett minutt og deretter legge personen i sideleie. Lege må tilkalles, og den skadde trenger tett oppfølging.
Skulle du være uheldig og miste bevisstheten, er skaden ofte av en slik art at du bare er bevisstløs noen få sekunder. Likevel vil du være svimmel og uklar og spørre hva som skjedde like før skaden. Samtidig kan du ha hodepine og føle deg uvel og kvalm. Det er viktig at du holder deg i ro. Fortsatt aktivitet kan føre til langvarige plager og i verste fall medføre komplikasjoner.
Ved mistanke om hjernerystelse må utøveren undersøkes av en lege.
Dersom en kroppsdel blir utsatt for en stor ytre belastning ved et kraftig trykk eller støt, kan det oppstå brudd i en knokkel. Knoklene inneholder både blodårer og nerver, og et brudd vil derfor føre til blødning og store smerter. Noen ganger får den skadde kroppsdelen et unormalt utseende. Det aller viktigste ved et brudd er å holde skadestedet i ro og stabilisere bruddet. Hvis bruddet er i de lange rørknoklene i armer og bein, må vi ofte spjelke for å få det til. Ellers er det viktig å følge PRICE-prinsippene for førstehjelp ved akutte skader.
Ved skader på indre organer kan det bli nødvendig å iverksette livreddende tiltak. Dette er heldigvis svært sjelden nødvendig i idrettssammenheng, men hjertestans har blant annet forekommet hos fotballspillere både under trening og kamp. Riktig førstehjelp er avgjørende for utfallet. Forkortelsen BLÅS er en viktig huskeregel.
BLÅS
Bevissthet: Sjekk om personen er ved bevissthet.
Luftveier: Sjekk om personen har frie luftveier.
Åndedrett: Sjekk om personen puster.
Sirkulasjon: Sjekk om personen har større blødninger.
Dersom du ringer 113 for å få øyeblikkelig profesjonell hjelp og straks setter i gang med hjerte- og lungeredning, kan du redde liv ved å holde sirkulasjonen i gang til det er mulig å gi behandling med hjertestarter. På denne måten kan en person overleve flere minutter med hjertestans.
Ring 113 for å få øyeblikkelig hjelp.
Hjerte- og lungeredning
Hvis den skadde er bevisstløs og ikke puster, må du straks ringe 113. Få hjelp av andre til å hente en hjertestarter hvis det finnes en i nærheten. Deretter begynner du med hjerte- og lungeredning. Start med tretti brystkompresjoner og fortsett med to innblåsinger. Hvis en hjertestarter er skaffet til veie, følger du rådene som gis når denne åpnes. Du skal bare stoppe hjerte- og lungeredningen når hjertestarteren analyserer, lader og gir sjokk. Fortsett med hjerte- og lungeredning til helsepersonell kan ta over behandlingen eller du ser sikre tegn til liv.
Hvis personen blør kraftig, må blødningen stanses før annen førstehjelp utføres.
Ved brystkompresjon på unge og voksne plasserer du hendene oppå hverandre midt på brystbeinet. Bruk kroppstyngden din og hold armene strake når du presser brystbeinet 5 centimeter ned med en takt på hundre ganger i minuttet. På barn skal trykket være mindre.
Når du utfører munn-til-munn-innblåsing, holder du hodet på personen godt bakover samtidig som du klemmer sammen neseborene hans eller hennes. Plasser din egen munn godt over den bevisstløses munn og blås til brystkassa på den skadde hever seg. Én innblåsing skal vare i ca. 1 sekund. Etter hver innblåsing må du ta bort munnen slik at lufta kan strømme ut av den livløse personen.
Hvis du ikke klarer å gi innblåsinger, gir du brystkompresjoner – uten opphold.
Oppgaver
- Hvilke hovedgrupper kan vi dele idrettsskader inn i?
- Forklar hva som menes med en akutt skade.
- En støtskade og en strekkskade – hva finner du av likheter og forskjeller?
- Gi eksempler på støtskader og strekkskader.
- Hva kjennetegner betennelsesreaksjonen som oppstår ved en akutt skade?
- Hvorfor er kneleddet utsatt for skader?
- Hva står bokstavene i forkortelsen PRICE for?
- Forklar hvorfor bruk av PRICE-prinsippet er hensiktsmessig ved behandling av akutte skader.
- Hva vil det si å forebygge en skade?
- Forklar hvordan akutte skader kan forebygges.
- Gi eksempler på hvordan bruk av beskyttelsesutstyr bidrar til å forebygge skader i forskjellige idretter.
- Beskriv en treningsøvelse som kan bidra til å forebygge disse skadene:
- strekkskade i musklene på baksiden av
- låret overtråkk
- korsbåndskade
- ryggskade
- Hva menes med en belastningsskade?
- Nevn noen eksempler på belastningsskader og forklar hvordan de oppstår.
- Forklar hvordan belastningsskader kan forebygges.
- Hva bør du gjøre hvis du har pådratt deg en belastningsskade?
- En fotballspiller er svimmel og uvel etter en hodeduell. Hvilke tiltak vil du anbefale?
Sammendrag
- Idrettsskader kan deles inn i akutte skader og belastningsskader.
- Akutte skader oppstår plutselig og kan være støtskader eller strekkskader.
- Belastningsskader utvikler seg gradvis.
- For å forebygge akutte skader er det viktig
- å ha et godt treningsgrunnlag (utholdenhet, styrke og bevegelighet)
- å trene koordinasjon ved hjelp av ulike balanseøvelser
- å varme godt opp foran trening og konkurranser
- å bruke beskyttelsesutstyr
- Bruk PRICE-prinsippet når du skal gi førstehjelp ved akutte skader.
- For å forebygge belastningsskader er det viktig
- å drive allsidig og variert trening
- å øke treningsbelastningen gradvis
- En kombinasjon av nedkjøling og varmebehandling er vanlig ved belastningsskader.
- Hodeskader er alvorlige, og ved mistanke om hjernerystelse er legeundersøkelse nødvendig.