9 Helsefremmende livsstil
Trening
Fra mange og grundige undersøkelser vet vi at det å være i bevegelse – leke, trene, mosjonere, danse, drive med friluftsliv, osv. – har god innvirkning på oss mennesker. Det kan gi oss overskudd til å mestre hverdagens krav og gjøre oss friskere og gladere. Og motsatt har forskere lenge påvist at inaktivitet – det å ikke bruke kroppen – bidrar til dårlig helse og sykdommer og dermed gir redusert livskvalitet.
I kapittel 8 lærte du om planlegging av trening som du kan utføre på egen hånd.
Når du trener styrke, øker du tverrsnittet på de musklene du trener, og knoklene blir tykkere. Skal du bli sterkere, må du belaste de musklene du trener, litt mer fra gang til gang. Du må med andre ord legge flere vekter på stanga.
Når du trener utholdenhet, øker du hjertets slagvolum, blodmengden øker, og blodårene blir flere, slik at oksygentransporten til de arbeidende musklene blir bedre. Hvis du skal få bedre utholdenhet, må du litt etter litt ha lengre arbeidsperioder og øke intensiteten. Du må løpe lengre og fortere.
Trening gir
- bedre helse
- bedre form
- mer overskudd i hverdagen
- økt livskvalitet
- mindre stress
- færre skader
Kroppen tilpasser seg de kravene du stiller til den, og det finnes nesten ikke grenser for hva et menneske kan prestere. Mennesket kan løpe 100 meter på under 10 sekunder, hoppe over 2 meter i høyde og løpe 42 kilometer på rundt 2 timer. Det kan gå tvers over Antarktis på ski i 65 dager mens det trekker en pulk som veier over 200 kilo, og det kan på 30 meters hold skru en fotball utenom forsvarsmuren og sette den rett i krysset.
Aktivitet og trening har god innvirkning på oss mennesker. Det kan gi oss overskudd til å mestre hverdagens krav og gjøre oss friskere og gladere.
Begrepet helse står for både fysisk, psykisk og sosial helse. Fysisk aktivitet kan påvirke den psykiske helsa positivt ved å bidra til å redusere stress og gi bedre selvbilde og selvtillit. Det er ikke bare en sterk fysisk helse som bidrar til å bekjempe sykdom, det er også viktig å ha gode venner som stiller opp når vi trenger det. Vi driver ofte fysisk aktivitet sammen med andre, og det gir oss en anledning til å knytte gode og varige bånd til andre. Behovet for å høre til i et miljø er sterkt, og denne sosialiseringsprosessen er med på å forme deg, særlig i ungdomsårene.
Helse:
- fysisk helse
- psykisk helse
- sosial helse
Livsstil
Måten vi lever på, kaller vi livsstil. En sunn livsstil innebærer regelmessig fysisk aktivitet, et fornuftig kosthold, nok søvn og tid til samvær med familie og venner. I dagens samfunn er kravene til å være fysisk aktiv i hverdagen svært få for de aller fleste. Dermed er det lett å tilpasse seg en inaktiv livsstil, noe som er en stor trussel mot helsa. Mange sykdommer i dag er knyttet til livsstil og kalles derfor livsstilssykdommer. De vanligste livsstilssykdommene i Norge er hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, overvekt og fedme, muskel- og skjelettlidelser og enkelte former for kreft.
Utviklingen av disse sykdommene begynner allerede i barne- og ungdomsårene. Derfor er det svært viktig å legge grunnlaget for en fysisk aktiv livsstil tidlig. Dette gir gode vaner som du vil ha med deg resten av livet. At fysisk aktivitet er med på å forebygge slike livsstilssykdommer, er et faktum. Du bør være i aktivitet minst én time per dag. Det kan være dagligdagse aktiviteter som å gå på tur eller gå eller sykle til skolen, og det kan være treningen du får i kroppsøvingstimene, på treningssentret eller ved å drive med en idrett.
En sunn livsstil:
- regelmessig fysisk aktivitet
- fornuftig kosthold
- nok søvn
- samvær med andre
Fysisk aktivitet er med på å forebygge livsstilssykdommer og kan virke positivt på den psykiske helsa. Unge bør være i aktivitet minst én time per dag.
Undersøkelser viser at det er en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet, et variert kosthold, begrenset bruk av fett og sukker og det å ikke snuse eller røyke. Det ene positive ser ut til å trekke med seg det andre. Begynner man å trene regelmessig, kan det altså føre til at man slutter å snuse eller stumper røyken.
I et sunt og variert kosthold er det viktig å innta tre–fire hovedmåltider om dagen med matvarer som gir en hensiktsmessig fordeling av de ulike næringsstoffene. Det er også lurt å følge anbefalingen om fem om dagen når det gjelder frukt, bær og grønnsaker.
Utviklingen i samfunnet har lenge gått i retning av å gjøre alt lettere for oss. Maskinene har overtatt for muskelkraft. I vårt teknologiske liv er alt lagt til rette for at vi ikke skal bli slitne, at vi ikke skal utsettes for sterk kulde eller varme, og at vi ikke skal bli virkelig sultne eller tørste. Men kanskje er det nettopp slike påkjenninger som gir oss følelsen av å leve! Kanskje er det det som gjør hvilen etter en hard treningsøkt så god, og samlingen rundt bålet med mat og prat etter en slitsom tur til en så positiv opplevelse. Dette er knyttet til at du blir kjent med kroppen din.
Timene i kroppsøving kan hjelpe deg med å bli kjent med din egen kropp, slik at du selv kan ta kontrollen og være din egen personlige trener.
Kostvaner
Det er de daglige kostvanene dine som er viktigst. Spiser du fornuftig fra mandag til fredag, kan du gjerne være litt mindre nøye i helgen. Dessverre er det noen unge som hopper over frokosten og skolematen. Disse måltidene blir ofte erstattet av tilfeldig mat med mye sukker og fett og lite vitaminer, og det gir det vi kaller tomme kalorier.
Det er viktig at du spiser tre ordentlige måltider hver dag, og ett eller to småmåltider. Du bør starte dagen med frokost. Stå opp så tidlig at du har tid til å spise før du går på skolen. Det er fornuftig å spise grovt brød fordi grovbrød har mer vitaminer, proteiner og kostfiber enn finere brød.
Mange videregående skoler har kantine, men det kan bli dyrt å kjøpe ferdiglagd mat hver dag, og det er heller ikke all kantinemat som er like sunn. Et godt alternativ er å smøre nistepakke. Unngå å drikke søtt mineralvann og energidrikker hver dag. Det beste er å drikke sukkerfri juice eller vann til maten. Du bør også spise frukt i løpet av skoledagen.
Vann er den beste drikken.
Frokost
Grovbrød eller grovt knekkebrød med variert pålegg som fisk eller ost med grønnsaker til. Eventuelt frokostblanding som det ikke er for mye sukker i, eller havregrøt. Drikk melk, vann eller juice til.
Lunsj
Grovbrød med fiskepålegg eller ost. Drikke bør være vann eller juice. Avslutt lunsjen med frukt eller grønnsaker.
Mellommåltid
Frukt og/eller grønnsaker. Du kan også spise en yoghurt som mellommåltid.
Middag
Fisk eller kjøtt med poteter, pasta eller ris og grønnsaker. Suppe med brød kan også være et fullverdig middagsmåltid. Drikk vann eller juice til.
Kveldsmat
Grovbrød med variert pålegg eller havregrøt. Drikk gjerne vann eller te til kveldsmåltidet.
Ett varmt måltid om dagen gjør godt. Til middag bør du spise fiskeprodukter minst like ofte som kjøttprodukter. Fisk- og kjøttprodukter kan også erstattes av proteinrike planteprodukter. Bruk rikelig med friske grønnsaker og salater til. Gjennom middagen bør du få i deg vesentlige mengder med proteiner, jern og vitaminer. Ikke la deg friste til å erstatte middagen med gatekjøkkenmat som pølser, hamburger og liknende. Det blir dyrt, og i tillegg er det altfor ensidig – med andre ord et dårlig kosthold.
Det er bedre å spise fire–fem mindre måltider enn ett–to store per dag.
Mat med: | Kan føre til: |
mye fett | overvekt og for høyt blodtrykk |
mye sukker | tannråte og overvekt |
lite fiber | fordøyelsesplager |
lite vitaminer og mineraler | dårlig allmenntilstand (trøtthet, slapphet og nedsatt motstandskraft) |
Det er viktig at blodsukkernivået er så jevnt som mulig. Blodsukkernivået ditt blir påvirket av det du spiser. Når blodsukkernivået er for lavt, blir du trøtt og slapp og ofte i dårlig humør. Søtsaker og sukkerholdige drikker får blodsukkernivået til å stige raskt, og du blir pigg igjen, men det varer bare en liten stund. Deretter synker blodsukkeret raskt, ofte blir det lavere enn normalt, og du blir trøttere og slappere enn før du spiste søtsakene. Derfor bør du unngå godteri og brus til hverdags. For å holde blodsukkernivået så jevnt som mulig i løpet av dagen er det viktig at du spiser tre ordentlige måltider og ett eller to mellommåltider.
Dersom du legger til deg gode vaner med jevnlig fysisk aktivitet og faste, sunne måltider, har du store sjanser for å unngå overvekt og alvorlige livsstilssykdommer.
For dem som trenger å gå ned i vekt, er det viktig å ta tida til hjelp. Spis rikelig med frukt og grønnsaker. Det er mat med lite energi og mye vitaminer og mineraler. Vær forsiktig med mat og drikke som inneholder mye mettet fett og sukker. Velg forskjellige typer fisk, magre og halvfeite oster, grønnsaker og egg som pålegg. Drikk vann, skummetmelk eller sukkerfri juice til brødmåltidene.
Gode tips for dem som trenger å gå ned i vekt:
- Vær mer fysisk aktiv.
- Spis mindre feit og sukkerholdig mat.
- La nødvendig slanking skje over lang tid.
Rusmidler og alkohol
Rusmidler gir en følelse av flukt fra hverdagens problemer. De fleste slike midler motvirker også trøtthetsfølelse og følelser av ubehag. I vår kultur er alkohol det vanligste rusmiddelet, men cannabisstoffene hasj og marihuana blir brukt i en del miljøer. Det samme gjelder morfinstoffene opium og heroin. Ecstasy er et relativt nytt stoff som blir mest brukt i ungdomsmiljøer.
Alkohol påvirker leverfunksjonen. Blant annet hemmer alkoholen leverens evne til å produsere glukose, og produksjonen av glukose er helt avgjørende for å holde oppe blodsukkernivået i kroppen. Vi vet at blodsukkernivået faller ved langvarige fysiske anstrengelser. Det fører til at vi får mindre energi, og prestasjonsevnen svekkes. Dette blir forsterket hvis vi i tillegg drikker alkohol.
Tobakksrøyk inneholder karbonmonoksid (CO) og nikotin, to stoffer som har en negativ innvirkning på utholdenheten. Karbonmonoksid gjør at musklene får mindre oksygen til energifrigjøringen, mens nikotin reduserer blodsirkulasjonen. Snus har den samme effekten på den fysiske formen som nikotinet i røyken har. Snus inneholder nikotin og en rekke andre helseskadelige stoffer som virker dels lokalt i munnen og dels i hele kroppen. Nyere forskning viser at snus kan føre til kreft.
Kroppsbruk i arbeidslivet
I mange yrker kan kroppen bli belastet på uheldige måter. Derfor er det viktig å lære seg å bruke kroppen på en fornuftig måte. Lærer du deg gode arbeidsteknikker og arbeidsstillinger, reduserer du faren for å bli utsatt for uheldige belastninger. Belastningsskader i muskler og skjelett er årsaken til mer enn halvparten av langtidsfraværet i norsk arbeidsliv. De fleste belastningsskadene skjer over lang tid, ofte over flere år. Det er gjerne forskjellige forhold som spiller inn: hvordan du sitter, står, går eller løfter, hvor godt du sover, og hvor stresset du er. Og sist, men ikke minst, er utformingen av arbeidsplassen svært avgjørende.
I arbeidsmiljøloven står det at det er arbeidsgiverens plikt å legge forholdene til rette slik at du kan arbeide uten at det går utover helsa di. For at dette skal fungere, må du også selv ta ansvar. Du må si fra hvis du merker at arbeidsplassen er uheldig utformet for deg. Pass på at arbeidsstillingene er hensiktsmessige, at du kan bruke musklene riktig, og at du får variasjon i løpet av dagen.
Pass på at du
- har en riktig utformet arbeidsplass
- har gode arbeidsstillinger
- har gode arbeidsteknikker og bruker musklene riktig
For at du skal forstå hvordan du kan unngå belastningsskader, bør du vite litt om hvordan kroppen fungerer. Det er samspillet mellom skjelettet og musklene som gjør at vi kan utføre bevegelser. Musklene er den aktive delen, mens skjelettet er den passive delen. For å unngå feilbelastning og smerter i musklene er det viktig å ha god kroppsbruk. Utgangspunktet for god kroppsbruk er en god kroppsholdning.
Du har en god kroppsholdning når muskelbruken er så liten som mulig når du står i ro. Da er kroppen i balanse og leddene i mellomstilling. En dårlig kroppsholdning, der de forskjellige kroppsdelene er i ubalanse med hverandre, kan føre til feilbelastning og smerter i musklene. Dårlig bevegelighet kan gi dårlig kroppsholdning. Det samme kan dårlig muskelstyrke gjøre, særlig dårlig muskelstyrke i magen og ryggen.
Ryggens oppbygning og virkemåte
Virvelsøylen eller ryggraden består av 33–34 uregelmessige knokler. Vi har sju halsvirvler, tolv brystvirvler og fem lendevirvler i den bevegelige delen. Korsbeinet og halebeinet i den nederste delen er ubevegelige. En virvel består av virvellegemet, virvelbuen, to tverrtagger og en ryggtagg. Tverrtaggene og ryggtaggene fungerer som festepunkter for muskler og leddbånd.
Ryggmargen, som er en del av sentralnervesystemet, er en lillefingertykk streng som ligger godt beskyttet inne i virvelkanalen. Fra sanseorganene går det signaler inn til ryggmargen. Derifra går det signaler både til hjernen og til musklene. Elastiske bruskskiver mellom hals-, bryst- og lendedelen gjør ryggen bevegelig. Disse mellomvirvelskivene fordeler trykk, og de utgjør samtidig mye av leddforbindelsen mellom virvellegemene. Den indre delen av mellomvirvelskivene har en bløtere kjerne. Det gjør at skivene kan forandre stilling når vi bøyer oss.
Ryggen er konstruert slik at vi skal kunne bevege oss, bøye oss, strekke oss, løfte og vri oss. Bevegelse er bra og nødvendig for ryggen. Musklene rundt ryggsøylen er viktige når det gjelder å stabilisere og bevege selve kroppen. Derfor blir disse musklene ofte kalt stabiliseringsmuskulaturen eller korsettmuskulaturen. En rekke arm- og beinbevegelser aktiverer stabiliseringsmuskulaturen som trekker seg sammen og danner en kraftig stabiliserende søyle. Ved å styrke disse muskelgruppene får du et muskelkorsett som avlaster ryggsøylen.
Øvelser for stabiliseringsmuskulaturen | |
Øvelse 1: Ligg på magen med strake bein slik at knærne og tærne er i kontakt med ballen. Støtt deg med hendene i golvet. Løft den ene armen ut og opp til siden i vannrett posisjon. Hold stillingen i 10 sekunder, og bytt deretter til motsatt arm. Under hele øvelsen må du stramme den tverrgående bukmuskelen. |
Øvelse 2:
|
Måten du sitter eller står på når du arbeider, kaller vi arbeidsstilling. Noen er mer i bevegelse når de utfører et arbeid, og da må de lære seg god arbeidsteknikk. Det kan for eksempel være hjelpepleiere som ofte må løfte og flytte på pasienter, eller bygningsarbeidere som har mange tunge løft. Svært ensidige bevegelser over lang tid er uheldig. Det er viktig å sørge for variasjon i kroppsbruken og korte pauser i løpet av arbeidsdagen. Du kan redusere faren for å få belastningslidelser ved å gjøre noen øvelser innimellom. Dette blir gjerne kalt pausegymnastikk.
Ryggplager er blitt en av våre største folkesykdommer. Ryggproblemer er sjelden forårsaket av et enkelt uhell eller en ulykke.
Muskel-vene-pumpa
Når blodtrykket er høyt i arteriene, vil det være lavt i venene som skal føre blodet tilbake til hjertet. Da kan musklene være til stor hjelp. Når musklene trekker seg sammen, blir blodårene trykket sammen, og da blir blodet presset tilbake til hjertet. Dette skyldes at venene har innvendige klaffer som gjør at blodet bare kan renne én vei. Det er dette vi kaller muskel-vene-pumpa. Når du sitter eller står i lengre tid, bør du passe på at du beveger deg innimellom for å hjelpe blodsirkulasjonen.
Forslag til pausegymnastikk | |
Øvelse 1: Legg hodet rolig ned mot venstre skulder, så over mot høyre. Gjenta fem ganger med rolige bevegelser. |
Øvelse 5: Legg hendene på skuldrene og rull dem rolig framover, ca. 15 ganger. Gjenta øvelsen, men rull bakover denne gangen. |
Øvelse 2: Fold hendene bak hodet og tøy sakte framover mot brystet. Hold i 20 sekunder. |
Øvelse 6: Stå med beina litt fra hverandre. Strekk armene mot taket. Dra høyre arm litt ned mens du strekker venstre arm opp. Gjør motsatt. Gjenta 15 ganger. |
Øvelse 3: Pust inn, strekk armene opp, ut til siden og ned igjen, pust rolig. Lag en stor sirkel med armene. Gjenta fem ganger. |
Øvelse 7: Knytt hendene og sprik deretter med fingrene. Gjenta flere ganger. |
Øvelse 4: Strekk høyre arm opp langs øret, bøy mot venstre side. Hold i 3 sekunder. Gjenta fem ganger før du gjør det samme til motsatt side. |
Løfteteknikk
I mange yrker, for eksempel innenfor bygg og anlegg, helse og omsorg og landbruk, blir det mye løfting. Da er det viktig å lære seg gode løfteteknikker for å unngå ryggplager. Disse teknikkene krever god styrke i beina, ryggen og bukmusklene.
Nedenfor har vi listet opp noen grunnleggende retningslinjer for god løfteteknikk. De skal sørge for at ryggmusklene får gode arbeidsforhold og hindre uheldig belastning på ryggsøylen. I tillegg til at du bør lære deg disse retningslinjene, er det viktig at du lærer deg hvilke arbeidsstillinger og arbeidsteknikker som er viktige i det yrket du har tenkt deg inn i.
Retningslinjer for god løfteteknikk
- Sørg for å være i god balanse med omtrent en skulderbreddes avstand mellom beina.
- Gå tett inntil det du skal løfte. Bøy knærne, hold ryggen rett og ta tak i gjenstanden med lave skuldrer og strake armer.
- Innled løftet med å feste blikket på et punkt litt oppe rett foran deg (det gir naturlig svai i ryggen) samtidig som du fyller lungene med luft og holder pusten.
- Begynn løftet med kne- og hofteleddsstrekkerne og behold en naturlig svai i ryggen mens du løfter.
- Når gjenstanden passerer knærne, kan du begynne å rette opp overkroppen.
- Hold armene mest mulig strake mens du løfter.
- Hold det du skal løfte, så tett inntil kroppen som mulig hele tida.
- Unngå å vri ryggen i løftet.
Sittestilling
For at du skal unngå belastningslidelser når du sitter mye, må du lære deg hva som skal til for å ha en god sittestilling. Det gjelder både hvordan du selv sitter, og hvordan stolen og bordet bør være utformet. Arbeidsstolen skal gi muligheter for varierte og komfortable sittestillinger. Den må gi god støtte til lårene, korsryggen og resten av ryggen opp til og med skulderbladene. Setet bør kunne vippes og låses trinnløst. Om lag to tredjedeler av låret bør hvile på stolen. Still stolen inn slik at du får god støtte i korsryggen og ellers naturlige krumninger i ryggsøylen. Høyden skal være slik at du kan hvile føttene på golvet. Still inn setevinkelen slik at setet heller litt nedover. Arbeidsbordet skal ha en høyde som gjør at du kan hvile underarmen på bordplata uten å heise opp skuldrene. Dersom du må lene deg framover for at armene skal hvile på bordet, må det stilles høyere.
Arbeid foran en skjerm krever en ekstra tilpasning. Synsavstanden mellom øynene og skjermen bør være ca. 60 centimeter. Det er en fordel med en litt nedsenket skjerm, slik at du slipper å løfte hodet for å se på den. Tastaturet skal være plassert så langt inn på bordet at underarmene hviler på bordplata, og det skal være mest mulig flatt, slik at du slipper å holde hendene oppe når du skriver. Musa bør være plassert tett ved siden av tastaturet og ikke for langt ut. Underarmen skal hvile på bordplata når du bruker musa. Når du sitter og arbeider foran en dataskjerm, bør du ta deg en pause hver time.
Du må sørge for å variere arbeidet også når du sitter. Skap avveksling ved å røre på deg. Det kan være lurt å reise seg opp innimellom. Dersom du tar deg tid til litt pausegymnastikk, reduseres faren for å få belastningslidelser. Det er særlig viktig dersom du sitter lenge foran PC-en.
Når du står og arbeider, må høyden på arbeidsbenken være tilpasset deg. Du må kunne stå i balanse uten å belaste ryggen. Pass på at du ikke løfter skuldrene eller armene unødig. I et yrke som krever at du står hele dagen, bør du unngå å stå helt stille. Det er viktig at du beveger beina med jevne mellomrom. Du kan også ha god nytte av å gjennomføre litt pausegymnastikk.
Det er viktig å variere arbeidsstillingen mellom å sitte og å stå hvis det er mulig.
Øvelser for ryggplager – nivå 1 | |
Dersom du får vondt i ryggen, må du ikke bli liggende for lenge i ro. Du må prøve å komme i bevegelse så fort du klarer etter at de største smertene har gitt seg. Her følger noen øvelser for ryggplager på ulike nivåer. Får du akutt vondt i ryggen, kan du prøve disse øvelsene. Hold hver øvelse i 3–5 sekunder, og gjenta tre–åtte ganger. |
|
|
|
Øvelser for ryggplager – nivå 2 | |
De første fire–seks ukene etter en akutt skade bør du unngå bevegelser og belastninger som gir økte smerter. Du bør begynne å trene opp rygg- og bukmusklene forsiktig og samtidig gjøre strekk- og vridningsøvelser som stimulerer leddene i ryggen. Øvelsene nedenfor er et utvalg som kan brukes i denne opptreningen. Øvelsene hjelper deg med å få bedre kontroll med ryggbevegelsene samtidig som du bedrer blodsirkulasjonen til leddbånd, ledd og virvler i ryggen. Stoffskiftet i mellomvirvelskivene øker også. |
|
|
|
|
|
Øvelser for ryggplager – nivå 3 | |
Dersom du stadig er plagd med vond rygg, er det fornuftig å trene den daglig. Her er forslag til noen øvelser du kan bruke. Du finner andre øvelser i kapitlet om styrketrening. | |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Oppgaver
- Forklar hvorfor trening har stor betydning for en god helse.
- Hvordan er sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse?
- Hva er livsstil?
- Hvilke livsstilssykdommer kjenner du til?
- Forklar hva som menes med gode kostvaner.
- Tobakk er helsefarlig. Bruk Internett og finn ut hvilke skader sigaretter og snus påfører kroppen.
- Vurder ulike årsaker til at ungdommer bruker rusmidler, og drøft hvordan idrett og aktivitet kan bidra til å redusere bruken av slike stoffer.
- Hvorfor er det viktig å lære seg god arbeidsteknikk og gode arbeidsstillinger?
- Hva er den største årsaken til belastningslidelser i norsk arbeidsliv?
- Forklar hvordan du kan unngå belastningsskader når du arbeider.
- Hva skal til for at vi kan si at vi har en god kroppsholdning?
- Hva er retningslinjene for god løfteteknikk?
Sammendrag
- Aktivitet og trening har god innvirkning på oss mennesker. Det kan gi oss overskudd til å mestre hverdagens krav og gjøre oss friskere og gladere.
- Fysisk aktivitet er med på å forebygge livsstilssykdommer. Barn og unge bør være i aktivitet minst én time per dag.
- Du bør spise tre ordentlige måltider og ett til to mellommåltider per dag.
- Du trenger mer mat når du trener mye.
- For å unngå belastningsskader er det viktig å lære seg gode arbeidsstillinger og arbeidsteknikker.
- Måten vi sitter eller står på, kalles arbeidsstillinger. Når vi er i bevegelse mens vi utfører et arbeid, må vi ha gode arbeidsteknikker.
- Det er viktig at arbeidsplassen er utformet slik at vi kan bruke musklene på riktig måte og variere arbeidsstillingene og arbeidsteknikkene i løpet av dagen.
- Å utføre pausegymnastikk er en god måte å oppnå variasjon på.
- Musklene rundt ryggsøylen blir ofte kalt stabiliseringsmuskulaturen.
- Ved å trene stabiliseringsmuskulaturen er det lettere å unngå ryggplager.
- I mange yrker er det viktig å lære seg gode løfteteknikker for å unngå ryggplager.