16 Friluftsliv med hengekøye
Planlegging er halve gleden
I dette kapitlet viser vi hvordan du kan planlegge og gjennomføre en tur med overnatting i hengekøye. Overnattingsturen krever noe mer erfaring enn dagsturen. En tur av lengre varighet stiller også større krav til planleggingen, blant annet for å sikre at det blir en positiv opplevelse. I tillegg er det viktig å huske på at du alltid er på besøk i naturen, og med det følger både rettigheter, plikter og ansvar.
Før de fleste turer må vi som regel avklare følgende:
- Hva er målet med turen?
- Hvem skal på tur?
- Hvor skal turen gå?
- Hvordan kommer vi oss dit?
- Hvilket utstyr trenger vi?
- Hva trenger vi av mat og drikke?
- Må vi ta bestemte sikkerhetshensyn?
Mange synes at en viktig del av turforberedelsene går ut på å studere kart og legge en plan for hvor turen skal gå, og hvordan den skal gjennomføres. Dette bidrar til å bygge opp forventningene – det er fint å glede seg. Etter turen vil du sannsynligvis mene at den gode planleggingen var avgjørende for at turen ble som den ble. Med en god plan er det også lettere å vurdere hva du kunne ha gjort annerledes, eller hva du vil gjøre annerledes neste gang.
En fjellvettregel sier at du skal melde fra hvor du går, og hvor du befinner deg. I dag da vi har mobildekning nesten overalt, kan dette virke overflødig. Det er likevel god turskikk og tegn på god planlegging at du informerer dine nærmeste. Dersom noe skulle skje og mobilen ikke virker, er det godt å vite at du har gjort avtaler. I tillegg kan det være en fin måte å få noen utenforstående til å bekrefte at planen din er gjennomtenkt. I skolesammenheng må du vise planen til læreren din, som skal godkjenne den før du drar – det utgjør sannsynligvis en del av lærings- og vurderingsarbeidet.
Du vil ha stor nytte av å skrive ned erfaringene både fra planleggingen og gjennomføringen av turen i en egen turdagbok. Gjør det til en rutine både før og etter en tur. En enkel og overkommelig variant er å notere tre ting du var fornøyd med, tre ting som overrasket deg, og tre ting du vil gjøre annerledes neste gang. På den måten vil du sakte, men sikkert bygge opp kunnskapen din, og du vil ha en turdagbok som kan gi deg inspirasjon og tips ved seinere anledninger.
Skriv ned erfaringene både fra planleggingen og gjennomføringen av turen i en egen turdagbok.
Hvem skal på tur?
Mange forbinder friluftsliv med skoleutflukter og ferier på hytta med familien. Noen er med i speideren eller medlem i en turistforening. Vi vet også at det er mange unge som ikke driver med friluftsliv, verken organisert eller ellers på fritida. I løpet av 12–13 år med skole og kroppsøving har du kanskje fått muligheten til å være med på uteaktiviteter. Kanskje er du blitt glad i naturen, og har fått lyst til å drive mer med friluftsliv i fritida.
Det fine med å planlegge sin egen tur er nettopp at du kan velge helt selv. Vi er forskjellige, vi har ulike fysiske forutsetninger, og vi har ulike ønsker og forventninger. For noen er det å stoppe opp, ta det rolig og hvile meningen med turen. For andre kan det handle om å bevege seg både fort og langt. Turplanleggingen bør derfor legge vekt på å avklare disse forholdene. Hvis turvennene dine har helt andre ønsker enn deg, kan konsekvensen bli at du må finne andre turvenner, eller at dere går flere turer, slik at alle blir fornøyde.
Hvor skal turen gå, og hvordan kommer vi dit?
Hvor skal turen gå? Kanskje du vil besøke en gammel furuskog? Eller hva med å la deg inspirere av andres turbeskrivelser eller bilder? Kanskje finner du ut at du må bestille en togbillett, eller at tidsplanen krever at du gjør deler av turen på sykkel. Det fine med en hengekøye er at den gir deg stor fleksibilitet med hensyn til hvor du slår leir for natta. Det eneste du trenger, er noen solide trær. Det betyr at du kan legge turen til skogen, utsiktspunktet eller stranden så lenge du kan henge opp hengekøya.
Har du noen gang kjent på at du ikke vet helt hvor du er? Selv på en kort tur? Det kan skje den beste. Som oftest er det helt ufarlig, og noen ganger er det en del av planen. Men følelsen kan uansett være ubehagelig. Den beste måten å forebygge dette på er å bruke tid på å studere kartet før turen, særlig hvis du skal bevege deg inn i nytt og ukjent terreng. Underveis på turen vil du gjenkjenne terreng, formasjoner og kanskje få deg noen overraskelser.
Her er noen viktige holdepunkter:
- Ledelinjer. For mange er det en trygghet å legge turen langs gode ledelinjer. Ledelinjer kan være skogsbilveier, merkede stier, en bekk, en elv eller en dal med åssider på begge sider.
- Oppfangslinjer og holdepunkter. Når har du gått langt nok, og når er du framme? Det er ikke alltid like lett å ha kartkontakt, det vil si å være hundre prosent sikker på hvor man er. Kanskje er terrenget og omgivelsene ensformig. Da kan det være lurt å merke seg linjer eller markante holdepunkter i terrenget som vil «fange deg opp» eller fange oppmerksomheten din. Holdepunkter på turen kan være hus eller bekker og stier du krysser underveis. Kanskje ender stien du følger, i en vei. Veien «fanger deg opp», og du vet at du har gått litt for langt.
Å bevege seg på denne måten i terrenget med kart kan gi gode mestringsopplevelser. Du trenger ikke orienteringsposter når du har valgt dine egne holdepunkter. Kompasset hjelper deg med å orientere kartet, det vil si finne ut hva som er opp og ned eller nord og sør. Er du i ditt eget nærmiljø, har du sannsynligvis god kontroll på dette. Du gjenkjenner de store formasjonene (høydedrag, kraftgater, elver og daler), du vet hvor sola er på ulike tidspunkt på dagen, og du hører kanskje bylyder som du kan orientere deg etter.
Hvilket utstyr trenger vi?
Lengden på turen og valg av turrute vil få konsekvenser for hva du pakker med deg av mat og utstyr. En tur der bål, mat og fellesskap står i sentrum, fører fort til at sekken blir tyngre, og da må du vurdere distansen og terrenget i lys av dette. Er målet for turen toppen av en ås, kan det bli nødvendig å redusere vekten og gjøre forandringer når det gjelder utstyr og mat. Samtidig vil god koordinering og samarbeid innad i turgruppa bidra til at dere har med dere minst mulig overflødig mat og utstyr.
Du har sikkert vært på tur med regn og lave temperaturer. Da kan lite erfaring kombinert med dårlig planlegging føre til at turen blir et ork. Har du glemt lue, votter, regntøy eller støvler, kan turen utvikle seg til et prosjekt som det er om å gjøre å bli fortest mulig ferdig med.
Hemmeligheten er å velge tur etter evne og god planlegging. Å velge tur etter evne handler om å være ærlig om sine egne forutsetninger og tenke godt gjennom hva turen vil kreve. Vi anbefaler at de første overnattingsturene legges til årstider med varmt vær. Etter hvert som du blir mer erfaren, takler du både regn og kulde. De tre ordene tørr, varm og mett peker på tre forhold som må være oppfylt for å sikre mestring og overskudd. Det gjelder å planlegge både klær, utstyr og mat etter forventet vær, temperatur og innholdet i turen.
Det gjelder å planlegge både klær, utstyr og mat etter forventet vær, temperatur og innholdet i turen.
Det kan faktisk være fint å kjenne at du mestrer forholdene selv om de blir krevende. Det å være ute i regn og snø kan gi flotte naturopplevelser, men det krever at utstyret er i orden. Utstyrslista i margen på neste side er generell, og du må selv tenke gjennom om det er tilstrekkelig for deg og turen du skal gå. Det er verdt å merke seg at Lars Monsen sier at han bruker den samme bokseren 14 dager i strekk på lange turer. Du må med andre ord regne med at klærne blir litt skitne. At noe blir vått, betyr ikke at det ikke fortsatt kan brukes – anledningen til å tørke klær byr seg kanskje underveis.
Forbinder du friluftsliv med tung sekk? Da er du ikke alene. Det er en kunst å pakke med seg det du trenger og bare det. Mange opplever faktisk at sekken alltid blir tung. Pakking av sekk handler også om å gi ting sin faste plass. Noe trenger du ofte (vannflaske og kniv), noe må du ha rask tilgang til (førstehjelpsutstyr og regntøy), mens andre ting bare brukes én gang (sovepose). En god huskeregel er å pakke de tunge tingene (stormkjøkken) inn mot ryggen. Da opplever du at sekken blir en del av kroppen og ikke en bylt som du balanserer med ubehag. Uansett må du akseptere at kroppen ikke er vant til å bære sekk. Etter hvert vil ubehag i skuldre og hofter forsvinne.
Utstyrsliste
- Varme klær (ullgenser, stillongs, ullsokker, lue, votter)
- Vindtette klær
- Regntøy og støvler (eventuelt andre solide sko)
- Sovepose og underlag
- Hengekøye (med myggnett)
- Presenning og tau
- Solkrem, myggmiddel, toalettsaker
- Lommelykt og kniv
- Kart og kompass
- Tallerken, kopp, bestikk og vannflaske
- Termos
- Stormkjøkken og brensel (gass eller rødsprit)
- Klesskift etter behov
- Førstehjelpsutstyr
- Toalettpapir
- Fyrstikker
- Mobiltelefon
- Eventuelle medisiner
Pakk de tunge tingene inn mot ryggen.
Drar du på overnattingstur med hengekøye, er det kanskje overflødig med liggeunderlag. Det er litt smak og behag. Noen synes det blir mer behagelig å ligge i hengekøya når underlaget er med på å stive av. Dessuten kan det gjøre natta varmere. Årstida og lokale variasjoner avgjør hvor mye varme klær du bør ta med, og hvor varm soveposen bør være. Et godt tips er å alltid ta med lue og klær av ull. Mye av varmetapet går gjennom hode og hals. Dette gjelder også på en kjølig sommerkveld.
På tur får man ofte bruk for lommelykt, kniv, kart og kompass. Skal du på do eller finne noe i sekken midt på natta, er det greit med lys. Kniven er god å ha i mange sammenhenger, enten du skal skjære brød, fjerne en kvist eller kutte til et plaster. Om du har behov for kart og kompass, er avhengig av hvor og hvor langt du skal bevege deg i terrenget. Går turen i nærmiljøet, er du kanskje så kjent at det blir overflødig. Samtidig er det en egen glede å planlegge turen og studere og følge med på kartet underveis.
Presenning
Selv om det er meldt fint vær, er det alltid lurt å være forberedt på regn. Ingenting er så kjedelig som å våkne midt på natta av at soveposen begynner å bli våt. En presenning kan gjøre nytten som tak når du lager mat, og når du sover. Med litt tau og en liten presenning eller tarp kan du lage deg et hus for natta. Du kommer langt med tre knuter – pålestikk, dobbelt halvstikk og slippstikk – når målet er å feste hengekøya og presenningen. Disse knutene har ulike funksjoner som du vil ha stor glede av også i andre frilufslivssammenhenger. Knuter er ofte estetisk fine når de er riktig utført, og de er lette å få opp når du etter hvert skal pakke sammen. Du kan lese mer om knutene på elevnettstedet gymnos.cdu.no.
Hva trenger vi av mat og drikke?
På de fleste skoler vil det være mulig å låne et enkelt stormkjøkken. Kanskje har du et hjemme? Sett deg godt inn i hvordan det virker, og forsikre deg om at du har alle delene. Prøv det gjerne før du drar på tur. Her er det rett og slett fint å øve i forkant.
Søker du på «mat på stormkjøkken» eller «mat på primus» på Internett, får du mange tips til god turmat. Hva trenger dere av mat og drikke? Planlegg med utgangspunkt i antall måltider, næringsinnhold, at maten skal bæres på ryggen, at den skal være velsmakende, og avfall og eventuelt pris. Lista nedenfor beskriver de ulike momentene nærmere og kan hjelpe deg med denne delen av planleggingen.
- Næringsinnhold
Selv om ikke alt friluftsliv krever at du holder et høyt intensitetsnivå, vil du erfare at du er i aktivitet hele tida. Planlegg derfor for mer mat enn du vanligvis trenger. Skal du ta med karbohydrater, proteiner eller fett? I kroppen har du et begrenset lager av karbohydrater. En huskeregel er derfor å ta med karbohydratrik mat som ris, pasta og andre kornprodukter. Vi har ulik forbrenning og blir sultne på ulike tidspunkt. Frukt eller nøtter kan være godt som et mellommåltid.
- Velsmakende
Du har sikkert hørt at mat alltid smaker godt på tur. Dette henger sannsynligvis sammen med at mye aktivitet gjør deg sulten. Uansett er det viktig å velge mat du har lyst på. - Vekt og volum
Dersom det er viktig at sekken er lett, vil det være mye å hente på å velge lett og næringsrik mat. Liker du poteter? I så fall kan en potetmospakke være et lett alternativ på tur. Den samme tankegangen gjelder volum. Et lurt triks kan for eksempel være å ta maten ut av emballasjen og legge denne igjen hjemme. - Holdbarhet og tilberedning
Det er lov å gjøre forberedelser hjemme. Dersom du steker grønnsaker eller kjøttdeig før turen, sparer du drivstoff (kortere tilberedningstid) i tillegg til at maten blir mer holdbar. Dette er kanskje enda viktigere på en tur som varer i flere dager. Tilbake til potetene. De veier mye og tar lang tid å tilberede. Coscos, nudler, pasta og ris er i så måte mer hensiktsmessige alternativer.
Fortsatt er det heldigvis slik at vannet i norsk natur er rent nok til å drikke. Men her må du ta lokale hensyn. I beiteområder og i år med mye smågnagere anbefales det ofte å koke vannet som skal drikkes. Befinner du deg i urbane strøk, må du også vise varsomhet. Stort sett er det likevel slik at du trygt kan drikke vann fra norske vann og bekker. Noen liker å ha med litt saft, ikke bare for smakens skyld, men fordi det kan være litt rart å drikke vann som kanskje er litt gulere enn det som kommer ut av springen hjemme. - Avfall og pris
Mange velger å kjøpe poser med frysetørket mat – du har sikkert hørt om «Real turmat». Det kan bli dyrt i lengden og er kanskje ikke så spennende. Tenk også gjennom hvor mye avfall som følger med de ulike løsningene.
For mange er maten det sentrale på turen. Det trenger det ikke være. Men mat må du ha uansett, for uten mat og drikke duger helten ikke. Gjør det til et eget prosjekt å finne gode oppskrifter og gode turmatvarianter som oppfyller kriteriene ovenfor.
Må vi ta bestemte sikkerhetshensyn?
Sikkerhetsvurderinger hører med i planleggingen og gjennomføringen av turer og andre uteaktiviteter. Det er viktig å tenke gjennom hva som kan gå galt. Selv på korte turer i nærmiljøet kan det oppstå situasjoner som krever sikkerhetsvurderinger og noen ganger førstehjelp og bistand utenfra.
Vi oppfordrer alle som driver med friluftsliv, til å repetere og øve på de ulike situasjonene som kan oppstå, jevnlig. Skadene som står oppført i tabellen på neste side, kan du lett forebygge og unngå. Samtidig er dette skader som ofte kan behandles når man er på tur. I tabellen presenterer vi noen viktige momenter og rutiner som kan bidra til å skape trygghet og en god plan dersom – eller når – uhellet er ute.
Gjør det til en rutine å gå gjennom førstehjelpsutstyret ditt. Noen ganger holder det at én i turfølget har med utstyr. Husk bare å avklare hvem som har med hva. Kniv, lommelykt og tau kan bli viktige hjelpemidler dersom dere må hjelpe en skadet person. Dersom en i turfølget må ligge i ro over tid, vil personen sakte, men sikkert bli kaldere. Det er faktisk slik at selv en liten skade kan få store konsekvenser. På tur – selv om det er midt på sommeren – er det nemlig ikke lett å varme opp en person som ligger i ro. I slike tilfeller skal du yte førstehjelp i form av varmekonservering.
Varmekonservering betyr at man forebygger og hindrer kroppen i å bli kaldere. Lue, sovepose, liggeunderlag og presenning vil da være gode hjelpemidler.
Hva kan skje? | Forebygge | Førstehjelp | Førstehjelpsutstyr |
Solbrent | Ta med og bruk solkrem. | Dekk til den brente huden. | Klær og kaps |
Dehydrering | Ta med drikke, og legg turen via vannkilder. Drikk før du føler at du må. | Drikk vann om du merker at du blir sløv og får vondt i hodet. | Vann |
Gnagsår | Det er alltid lurt å gå inn skoene. | Behandle med en gang du kjenner antydning til gnaging. | Sportstape og/eller gnagsårplaster |
Kuttskader | Øv på bruk av kniv, sag og øks. | Legg på plaster og bandasje. Bruk strips på større kutt. Avbryt turen dersom kuttet er dypt. Du må kanskje tilkalle hjelp. |
Plaster, bandasje og strips eller sårtape |
Overtråkk | Vurder dine egne ferdigheter om du skal gå i ulendt terreng. Ta det rolig. For noen kan det være lurt å stive av ankelleddet med sportstape. | Ofte er overtråkk mindre alvorlig. Klarer du ikke å legge tyngde på foten, bør du stive av ankelleddet med elastisk bandasje og avslutte turen. Du må kanskje tilkalle hjelp. | Elastisk bandasje og sportstape |
Brannskade (bål eller stormkjøkken) | Øv på å bruke stormkjøkken. Hvordan skal bålet eller stormkjøkkenet slukkes? Vær varsom med bål og ild. |
Kjøl ned med vann. Bandasjer med steril kompress. Branngelé vil lindre smertene. Oppsøk lege om det blir blemmer og sår. |
Steril kompress, bandasje, sportstape og branngele |
Insektbitt |
Noen er allergiske og må ta hensyn til dette. Vær oppmerksom på at du kan treffe på veps og hoggorm. Husk å informere turvennene dersom du har allergi. | Husk allergitabletter eller andre medisiner hvis du er utsatt. | Ta alltid kontakt med lege hvis du blir bitt av hoggorm (det skjer veldig sjelden så lenge du holder avstand). |
Glemte medisiner | Dersom du er avhengig av medisiner, kan turen fort bli kort om du plutselig finner ut at du har glemt dem. |
Å gå på do
La oss se på det som for mange er en bøyg med overnattingsturer ute, nemlig å gå på do. I skogen er du nødt til å bruke urmetoden. Trikset er å finne seg en fin plass, for eksempel en stokk eller en stein. Du kan også feste en solid stokk mellom to trær. Hvis du gjør dette før det er akutt, kan det å gå på do i skogen faktisk bli en helt ok opplevelse. Er dere mange, er det god turskikk å grave et hull i bakken som dere dekker til igjen når dere forlater stedet.
Noen ganger oppstår det situasjoner som krever at man avbryter turen. Været kan endre seg eller bli langt mer krevende enn forutsett. Befinner du deg i nærmiljøet, gjør deg kjent med den korteste og letteste veien hjem. Ta med alternative togtider og telefonnummer til personer som kan bistå eller skal informeres. Er det behov for ambulanse, ringer du 113.
Du kan lese mer om førstehjelp i kapittel 8.
En natt i hengekøye – sove under stjernene
Sol, vann, vind, utsikt og ved. Når du skal velge leirplass, må du ta alle disse forholdene i betraktning. Hengekøye gir fleksibilitet med hensyn til valg av leirplass. Det er også mer fleksibelt å bruke stormkjøkken enn bål til oppvarming av mat. Vann fra en bekk kan det derimot være nyttig å ha tilgang på. For øvrig kan det være lurt å velge en lun plass dersom det er meldt vind. Dette kan igjen gå på bekostning av utsikt og utsyn. Slike avveininger er en del av det å være på tur.
Noen hevder at stjernene, Melkeveien og månen som beveger seg stille over nattehimmelen, er en truet naturopplevelse. Grunnen er lysforurensning. I Norge er vi heldige, særlig om vi bor litt utenfor de største byene.
Kanskje blir du avhengig av friluftsliv. I så fall er du ikke den første. Friluftsliv kan gi fantastiske naturopplevelser. Hengekøyeturen kan gi nattehimmel, smaken av bekkevann, lukten av urskog, lyden av svartspett og mye, mye mer. Det kan også gi flotte fellesskapsopplevelser. På tur i skogen må dere som oftest samarbeide, dere må vurdere og avklare sammen, enten det handler om veivalg, arbeidsfordeling ved middag eller valg av leirplass og tidspunkt for frokost.
Noen mener friluftsliv av litt lengre varighet er en unik anledning til å bli enda bedre kjent, dele, gi av seg selv, inngå kompromisser og vise seg usminket og morgengretten. I en tid da vi ofte har det travelt og bruker mye tid foran PC-en og mobilen, kan friluftsliv være en viktig påminnelse om og anledning til å sette nærværet og samværet på agendaen.
Kanskje du skal forsøke en tur uten mobiltelefon?
Å tilbringe en natt under åpen himmel anses som en eksotisk opplevelse som mange reiser jorda rundt for å oppleve. For oss er det nærmest gratis. Vi bør ikke ta det som en selvfølge.
Oppgaver
- Hva legger du i uttrykket tur etter evne?
- Gå sammen i grupper og planlegg en overnattingstur i nærmiljøet. Finn fram til turområdet på kartet og bestem hvor dere skal, og hva dere skal gjøre underveis. Sett ord på noe du vil lære og noe du vil oppleve på turen.
- Skriv en tekst basert på en personlig naturopplevelse. Den kan være beskrivende eller mer poetisk.
Sammendrag
- En tur av lengre varighet stiller litt større krav til planlegging.
- Vi er alltid på besøk i naturen, og med det følger både rettigheter, plikter og ansvar.
- Informer dine nærmeste om hvor turen går. Dersom noe skulle skje og mobilen ikke virker, er det godt å vite at du har noen som vet hvor du er.
- Skriv turdagbok både før og etter turen. Notere tre ting du var fornøyd med, tre ting som overrasket deg, og tre ting du vil gjøre annerledes neste gang.
- Lengden på turen og valg av turrute får konsekvenser for hva du pakker med deg av mat og utstyr.
- Det er en kunst å pakke med seg det man trenger og bare det.
- Årstida og lokale variasjoner avgjør hvor mye varme klær du bør ta med, og hvor varm soveposen bør være.
- Det er viktig å ha tenkt gjennom hva som kan gå galt.
- Gjør det til en rutine å gå gjennom førstehjelpsutstyret ditt.